Norsk English

Navigation


Great Grandmaster Liu Yun-Qiao

Stormester Liu Yun Qiao

Grunnlegger av Wu-Tan og mester i blant annet stilene Bajiquan, Piguazhang og Baguazhang.
Grandmaster Kurt Wong

Stormester Kurt Wong

Vår instruktørs shifu underviser i tradisjonell guoshu i Anchorage, Alaska.
Sifu Paolo Castaneda

Shifu Paolo Castaneda

Wu-Tans stolte tradisjon ble brakt til Oslo av Shifu Paolo Castaneda, hovedinstruktør i Oslo Wu-Tan.

Om Bajiquan

Bajiquan, eller “8 ekstremiteters boksing”, er en hensynsløs og direkte stil som lærer en person å beseire en motstander med én teknikk. Et av bajiquans hovedtrekk er dens høylytte tramping, som medfølger kraften som genereres. Navnet baji innebærer at stilarten bruker kroppens 8 ekstremiteter (hodet, skuldrene, albuene, hendene, føttene, ryggen, hoftene og knærne) til å levere eksplosive angrep. Bajiquan spesialiserer i kamp på veldig nært hold, der for eksempel albuene og skuldrene brukes mye. Essensen i bajiquan er tatt fra bjørnen og tigeren, ettersom bajiquan bruker bjørnens solide fotarbeide, samt tigerens aggressivitet. Bajiquan er en komplett stilart, siden den inneholder de fire hovedområdene innen kamp, som er da (slag), ti (spark), shuai (bryting) og na (kontrollteknikker). Bajiquan er en fysisk krevende stilart med en "alt eller ingenting" holdning.

Baji fist

Det opprinnelige navnet på stilen var “baziquan” (rakeneve), begrunnet med at neven ble holdt slik at den lignet en rake (rive). Men senere ble navnet gjort om til bajiquan, fordi baziquan ble sett på som et “stygt” navn.

Første gang bajiquan ble nevnt, var under Ming dynastiet, i den berømte generalen Qi Ji Guang’s militærhåndbok kalt “Den nye boken om effektive teknikker” (The New Book of Effective Techniques). Boken ble utgitt for første gang i 1568 og nevner bajiquan som en av de effektive og kjente stilene på den tiden. Utenom at baji er nevnt i generalens manual, er det ikke kjent hvem som laget stilarten. En kinesisk-muslim fra Chan regionen (fylke), Hebei provinsen, med navn Wu Zhong, er tilskrevet å være første generasjons utøver av bajiquan. Han levde i den turbulente Qing-tiden og var aktiv i anti-Qing bevegelsen.

Ifølge muntlig overføring var det to daoistiske munker ved navn Lai og Pi som lærte Wu bajiquan og piguazhang (splittende og redirigerende hånd). Ifølge James Guo, en baji-utøver og historiker, er det mulig at Lai og Pi skjulte sin identitet for Qing som daoistiske munker, men egentlig også var en del av anti-Qing bevegelsen. Med tiden ga Wu Zhong stilarten videre til familiemedlemmer, samt noen av landsbybeboerne fra Cang-regionen. Landsbyfolket ble svært dyktige i stilarten. Faktisk så dyktige at karavaner som passerte Cang-regionen senket flaggene sine i respekt for landsbyfolket. Det ble til og med sagt at: “Om mennene var i felten, kunne gjerne kvinnene fra Cang-regionen sloss mot deg”.

Baji takedown

Imidlertidig ble bajiquans berømmelse reist til et enda høyere nivå, flere generasjoner senere, av den berømte Li Shu Wen (1864-1934) fra landsbyen Zhan Sha, i Cang-regionen. Li Shu Wen var kjent for å aldri trenge å slå mer enn en gang og vant ofte kamper allerede med det første slaget. Li hadde trent sine ferdigheter til et så høyt nivå at angrep nummer to ikke var nødvendig. Han var også kjent for sine ferdigheter med 6 harmoniers langt spyd (6 harmony long spear), og ble tildelt kallenavnet “spydets gud” for hans ferdigheter i spydkamp. Han skrøt ofte av hvilken teknikk han ville bruke og hvor han ville treffe sine motstandere før en kamp begynte. På grunn av dette hadde Li mange misunnelige fiender, og han ble til slutt drept med gift.

Det var mange dyktige kamputøvere som oppsøkte Li Shu Wen for opplæring i bajiquan og piguazhang. Tre av Lis elever endte opp med å trene livvaktene til Kinas mest innflytelsesrike ledere i det tyvende århundre. Den første var Huo Dian Ge, som trente livvaktene til den siste Qing keiseren, Henry Pu Yi, tillegg til å også være keiserens personlige instruktør. Nummer to var Li Chen Wu, som trente Mao Ze Dongs hemmelige politi. Nummer tre, og Li Shu Wen’s siste elev, var Liu Yun Qiao, som trente livvaktene til Chang Kai Shek. Gjennom Liu Yun Qiaos lærervirksomhet kom baji til å spre seg fra Kina til sørøst-Asia, Japan, nord- og sør-Amerika og Europa.