Norsk English

Navigation


Great Grandmaster Liu Yun-Qiao

Stormester Liu Yun Qiao

Grunnlegger av Wu-Tan og mester i blant annet stilene Bajiquan, Piguazhang og Baguazhang.
Grandmaster Kurt Wong

Stormester Kurt Wong

Vår instruktørs shifu underviser i tradisjonell guoshu i Anchorage, Alaska.
Sifu Paolo Castaneda

Shifu Paolo Castaneda

Wu-Tans stolte tradisjon ble brakt til Oslo av Shifu Paolo Castaneda, hovedinstruktør i Oslo Wu-Tan.

Om Guoshu

Blant mange kulturskatter i Kina er kampkunst kanskje den mest betydningsfulle. Guoshu (nasjonal kampkunst eller kinesisk kampkunst) har en lang og storslagen historie. I gamle dager ble guoshu utviklet i tider med mye krig og politisk uro, og ble brukt for å overleve. Mange guoshu-systemer ble testet i slike situasjoner, og hvis de på noen måte ikke fungerte ville systemene fort dø ut.

UppercutGuoshu er karakterisert med rette og sirkulære bevegelser kombinert med både myke og harde teknikker. Det er 4 områder guoshu spesialiserer seg på; da (slag), ti (spark), shuai (bryting) og na (kontrollering). En utøver av guoshu er ikke bare begrenset til slag og spark, men bruker hele kroppen sin som et våpen. Skuldre, albuer, knær, hofte, rygg osv blir brukt i kamp.

Et av de viktigste prinsippene i guoshu er å bruke hele kroppen som en koordinert enhet for å levere kraftige og eksplosive teknikker. Guoshu blir lært ved å øve på former og enkle sett med bevegelser. Former er serier av bevegelser og teknikker som er bundet sammen for å utvikle timing, koordinasjon og kraft. Former kan sees på som oppslagsverk av stridsteknikker som har blitt tatt vare på gjennom mange århundre. 

Innen guoshu finnes det mange stilarter og understilarter. Guoshu kan deles opp i 2 deler: Nordlige stilarter og sørlige stilarter. Nordlige stilarter er de man finner over YangTze-elven. Disse stilartene fokuserer mye på fotarbeid, blant annet på grunn av at landskapet nord i Kina er preget av fjell og ujevnt terreng har fotarbeid vært essensielt for kamp. Fotarbeidet til nordlige stiler hjelper håndteknikkene med å bryte gjennom motstanderens forsvar. Eksempler på nordlige stiler av guoshu er Bajiquan, Baguazhang, Long Fist, Taijiquan, Xingyiquan, Tongbeiquan, Tanglangquan, osv.

Stiler fra sør fokuserer på stabile stillinger og sterke håndteknikker. Terrenget i sørkina er mye jevnere enn i nord og har dessuten mange havner. Mange slåsskamper har funnet sted på båter og stabile stillinger har vært nødvendig for balansen. Eksempler på sørlige stiler er Hung Gar, Choy Li Fut, Ngo Cho Kung, Wing Chun, Bak Mei, osv.

Felles for de aller fleste stilarter av guoshu er at de foretrekker å slåss innenfor kortdistanse, siden det er på den distansen ordentlig kamp pleier å foregå, og at de ikke pleier å bruke høye spark.

Så hva er forskjellen på guoshu og kung fu? Hvis vi ser på oversettelsen av "kung fu" står ordet for "hardt arbeid". En annen oversettelse av ordet "kung fu" kan være "grad av ferdighet”. Den som har tilbrakt en viss tid med hardt arbeid for å utvikle en ferdighet regnes å ha "kung fu". Et eksempel på dette utenom kampkunst kan være en maler. En maler bruker mange timer på å perfeksjonere sine ferdigheter. Man kan si at hans "kung fu" er å male. Det samme gjelder en sanger. Begrepet for det som vanligvis refereres som kung fu er egentlig guoshu.

Når vi skriver guoshu refererer vi til kampkunstene som var i kina før kommunistene tok over makten. De tradisjonelle aspektene ved guoshu gar blitt bevart i Taiwan, Hong Kong og sørøst Asia. Fokuset til guoshu er å utvikle kraft og anvendelighet.