Norsk English

Navigation


Great Grandmaster Liu Yun-Qiao

Stormester Liu Yun Qiao

Grunnlegger av Wu-Tan og mester i blant annet stilene Bajiquan, Piguazhang og Baguazhang.
Grandmaster Kurt Wong

Stormester Kurt Wong

Vår instruktørs shifu underviser i tradisjonell guoshu i Anchorage, Alaska.
Sifu Paolo Castaneda

Shifu Paolo Castaneda

Wu-Tans stolte tradisjon ble brakt til Oslo av Shifu Paolo Castaneda, hovedinstruktør i Oslo Wu-Tan.

Stormester Liu Yun Qiao

Bilde av Liu Yun-Qiao1909 - 1992
Stilarter: Bajiquan, Piguazhang, Liu He Tanglangquan, Baguazhang, Taizu Changquan, Mizongquan, Cunbafanquan.
www: Bajimen.

Født den åttende dag i den andre måned i månekalenderen i Ji Tao landsbyen i Cang County, et distrikt i Hebei provinsen med en lang krigertradisjon hvor det er sagt at selv kvinner er fryktede utøvere i kampkunst.

I slutten av Qing dynastiet var det patriarken av Liu klanen som styrte Cang County og nærliggende distrikt. Den keiserlige Guvernør Liu var en av de rikeste og mektigste menn i Kina, men også bestefar til Liu Yun-Qiao.

Liu Yun-Qiao begynte sin kampkunsttrening i familiens slott rundt 1913 som femåring. Hans bestefars livvakt Zhang Yao-Ting underviste den lille og svake Liu Yun-Qiao i flere år i kampkunstene Mi Zong Quan og Tai Zu Changquan. At Liu Yun-Qiao i det hele tatt kunne trene kampkunst da må ha vært bemerkelsesverdig da han led av kroniske magesmerter.

Etter to år kontaktet Lius bestefar den kjente kampkunstutøveren Li Su-Wen(også kalt det magiske spyd Li "Magic Spear Li") fordi det var kjent at han aldri hadde blitt overvunnet gjennom et liv fylt av våpendueller og uventede utfordringer. Li var en av de mest kjente kampkunstnere i Nord Kina, så kjent og farlig at en vanlig mann ikke hadde mulighet å nærme seg han. Det var selvsagt annerledes for patriarken av Liu klanen, og det magiske spydet Li kom for å bo i Lius slott og ga privatundervisning til Liu Yun-Qiao. Han levde og underviste Liu Yun-Qiao i 10 år ved Liuklanens slott. Kampkunsten de fokuserte på var Li Su-Wens spesialitet Bajiquan(Eight Ultimates Boxing), en kampkunst også studert av den siste keiseren i Kina. Li lærte også Liu Yun-Qiao Piguazhang (Hanging Chop Palms), Liu He Da Qiang(Six Harmony Big Spear), Shuai Ba Gun (Handle Throwing Sraff) og Pi Gua Dao(Pi Gua sabel).

Etter at Li Su-Wen hadde bodd hjemme hos Liu i rundt 10 år satte de retningen mot Shantung provinsen og reiste sammen i 5-6 år. Liu Yun-Qiao studerte også Liu He Tanglang under Ding Zi-Cheng og Taijiquan under General Zhang Xian-Wu (en av Li Su-Wen's tidligere disippler).

Etter at Li Su-Wen døde møtte Liu Yun-Qiao Gong Bao-Tien som han kom til å være med i en god stund. Det var et viktig møte for Gon Bao-Tien var en direkte etterkommer av Yin Fu som igjen lærte av Dong Hai Chuan - grunnleggeren av kampkunsten Ba Gua Quan(Eight Triagrams Boxing).

Liu Yun-Qiao brukte mesteparten av sin ungdom til å reise rundt i kina på jakt etter de mest kjente kampkunstnere hans families rikdom og makt kunne oppspore. Disse ble, uansett stil eller spesialitet, hans læremestere. Slik var hans liv frem til 1930 tallet og begynnelsen på den Sino-Japanske krigen hvor Liu Yun-Qiao aksepterte å tjenestegjøre som fallskjermjeger og kaptein for de kinesiske kommandostyrkene.

Liu Yun-Qiaos liv var viet krig i mange år etter dette. Han forble i militæret, trakk seg tilbake fra Japanerene for siden å slå tilbake ved de riktige anledningene. Et par år etter andre verdenskrig var han blit forfremmet til General, en tittel som desverre ikke var nok til å redde hans families makt og velstand i Kina. I 1949 falt kina under kommunistisk styre og Liu Yun-Qiao, i likhet med tusenvis av andre engang priveligerte mennesker, måtte forlate Kina som flyktning. All hans families land og rikdom var borte. I Taiwan forsatte han å tjenestegjøre i militæret frem til 1955.

Hans avskjed med militæret ga ham tid til å undervise i og fremme kampkunst, en aktivitet ny for ham.

I Juni 1971 startet han det månedlige magasinet "Wu-Tan". Dette bladet var en idealistisk kampkunstpublikasjon. Liu Yun-Qiao og hans partnere tok den ikke-kommersialistiske tanken så langt at de forbød reklame i magasinet. Denne rene tanken viste seg å være selvødeleggende, for etter noen utgivelser forut for sin tid måtte magasinet nedlegges. Det ble gitt ut frem til 1973 da finansielle problemer førte til at utgivelsen måtte settes på hold.

I Juli 1973 startet Liu Yun-Qiao en skole som siden skulle forvandles til "Wu-Tan Martial Art Promotion Center" for å spre og fremme all kinesisk kampkunst. Forbundet fungerte som det skulle og mage av Taiwans instruktører i kinesisk kampkusnt var medlemmer der.

Noen år senere sluttet han å instruere, men i 1982 gjorde Liu Yun-Qiao comeback.

Å fremme kinesisk kampkunst var Liu Yun-Qiaos kall. Han styrte og motiverte sine stundenter stadig til å dokumentere kampkunstens historie og å gi ut instruksjonsmateriale.

Liu Yun-Qiao døde 21. Januar 1992